Opp som en løve, ned som en skinnfell? Etter at Stortinget bestilte fra regjeringen en nasjonal handlingsplan mot støy med ambisiøse mål om å redusere antall støyplagete, har antall støyplagete bare økt og økt. Planen og ambisjonene ble i det stille lagt i skuffen, uten at Stortinget som bestiller har fått noen offisiell forklaring om systemsvikten. Støyforeningen har bedt Riksrevisjonen se på prosessen.
Stortinget vedtok i 2007 med utgangspunkt i kap 9.5 støy i Stortingsmelding nr 26.2006-2007, en bestilling til regjeringen om å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan mot støy som skulle redusere antall støyplagete innen 2020. Underveis i perioden selvdøde handlingsplanen av mangel på offentlige insitamenter, mens antall støyplagete økte med mer enn 60 %.
Støy fra trafikk er den fremste kilde til støyforurensing i Norge. Vegtrafikk alene står for mer enn 80 % av all utendørs støy. Den ødelegger nattesøvnen for flere hundretusen nordmennn. Over tid representerer dette en alvorlig helserisiko med en årlig samfunnskostnad på 16,5 milliarder. Gitt denne kostnadskalkylen har støy frem til i dag kostet samfunnet 290 - 300 milliarder kroner i sykdomskostnader, tapt livskvalitet og prematur død siden 2007. Samtidig har det ikke vært støytiltak av betydning inne i de nær 1000 milliarder samferdselskroner som har vært brukt i denne perioden. Trass i at i 2007 vedtok Stortinget stortingsmelding 26-2006-2007, som førte til en enstemmig bestilling av en nasjonal handlingsplan mot støy.
Hva skjedde egentlig med nasjonal handlingsplan mot støy?
Handlingsplanen ble etter hvert i det stille lagt i en skuff, uten at vi kan se at vår nasjonalforsamling har fått noen fyldestgjørende rapport om dette som kan se ut som en systemsvikt. Derfor har vi bedt Riksrevisjonen se på saken.
Se kapitel 9.5 om støy i