-
Økt helsebekymring for støy Støy er den miljøforurensning som rammer flest mennesker i Norge i dag. Støy er et alvorlig folkehelseproblem, og det er anslått at støy fører til over 10 000 tapte friske leveår, hvert år, som følge av sterk grad av søvnforstyrrelser. Hovedsakelig på grunn av trafikkstøy, men også pga.annen støy.
-
Støymåler Støyplaget? Neste skritt er å måle lydnivået med en støymåler. Som medlem i Støyforeningen kan du gratis låne støymåler. Målingen gir deg et mer konkret utgangspunkt dersom du vil ta saken videre. Vi kan også foreta en veiledende støymåling.
-
Trafikk og støy Veitrafikkstøy er det største miljøproblemet i Europa og i Norge. I Europa er 210 millioner mennesker plaget av støy. Folkehelseinstituttet sier at i Norge er 1,5 millioner mennesker utsatt for et gjennomsnittlig utendørs støynivå over 55 dBA ved boligen sin.
-
Din støtte er viktig Norsk forening mot støy arbeider for å redusere støyplager og forebygge støybelastning i Norge. Bli medlem du også så står vi sterkere. Du kan melde deg inn her ved å klikke på BLI MEDLEM i menyen til høyre.
-
Støy og helse Støy kan skade helsen. Ikke minst støy fra veitrafikk stjeler mange tusen friske leveår fra nordmenn hvert år. For første gang er sammenhengen mellom støy fra trafikk og helseplager i Norge tallfestet.
Ved å inkludere helsekonsekvenser av støy i beregningene, økte støyens samfunnskostnad med 3500 % og støy ble en betydelig faktor å inkludere i samfunnsnytte-beregninger for samferdselsanlegg.
Noe av det som skjedde i året som gikk:
- Det kom til syne en langt høyere samfunnskostnad fra støy
- Det er bestilt nye indikatorer for å foreslå nye, nasjonale støymål.
- Støykartlegging i henhold til miljøstøydirektivet skal også ha et estimat av helsekonsekvenser
- Skurrer fortsatt både her og der i offentlig innsats mot støy.
Les mer om støyåret 2022.
Sintef peker i en rapport på at norsk topografi og værforhold har en rekke særtrekk. For Støyforeningen er det derfor naturlig å spørre hvor godt støyberegninger for vindkraft til nå står seg med utgangspunkt i at beregningen er gjort med felleseuropeiske modeller. Er det også på tide å sjekke hvor godt norsk regelverk står seg i forhold til SEA-direktivet?
EU har et SEA-direktiv (forskrift om miljøvirkninger av planer/planprogrammer) som nylig ble anvendt i en vindkraftdom i Belgia. Landet ble pålagt å utrede støyretningslinjene sine. De har gitt seg selv tre år til å gjennomføre dette. I Nederland ble det med utgangspunkt i samme dom gjort en regjeringsavgjørelse om miljøvurdering som endret de opprinnelige statlige føringene for vindturbinstandarder og revisjon av rammeverket.
Metoder og verktøy for beregning av vindturbinstøy inkluderer ikke forhold som er relevante i norsk topografi (refraksjon), fordi vi i utstrakt grad legger vindturbiner høyt i terrenget mens berørte naboer ligger på lavere høyder. Det er behov for mer kunnskap om dette" , skriver Sintef I en vurdering av beregningsmodellene.
De norske støyretningslinjene har stått uendret i 17 år. Kan det være på tide med gjennomgang av retningslinjene for å sikre at de er tilstrekkelige i forhold utredningsinstruksen og SEA-direktivet, skriver Raine Olaf Ørsnes i et brev til Miljødepartementet. Støyforeningen synes det er en god ide.
De svarte linjene markerer traséene politihelikoptrene skulle følge i sin ordinære tjeneste, og som ble støykonsekvensutredet ved den opprinnelige konsesjonen. Datakartet viser hvor politiet faktisk flyr (røde og mørkeblå soner) med lavere flyhøyde og nær store boligområder.
Norsk forening mot støy har kikket politiet i kortene og kan dokumentere at politihelikoptrene oftere flyr andre traseer enn de som ble støyberegnet og lagt til grunn i vedtatt reguleringsplan og konsesjon for politiets helikopterplass på beredskapssenteret, nær tett befolkning, skoler og barnehager. Antall flybevegelser er også betydelig høyere enn tillattt konsesjon. Det er også erkjent at helikopteret støyer mer enn det som lå til grunn ved støyberegningen til den opprinnelige reguleringen.
Det er ikke gjort støyanalyse av den endrete trasebruken, og den fastlagte miljøplanen for driften følges ikke. Støyforeningen har sendt bekymringsmedling til Luftfartstilsynet om brudd på regulerings- og konsesjonbestemmelser. Etter vår avsløring har politiet bestilt støyvurdering av de trasévalgene de nå praktiserer. Og søker om konsesjon for å øke trafikken med 42 %.
Norsk forening mot støy sendte skriftlige innspill til Stortinget om hvordan statsbudsjettet kunne innrettes bedre for å håndtere de alvorlige konsekvensene av den økende støyeksponeringen som den norske befolkningen blir utsatt for. Vi henvendte oss med disse innspillene til transportkomiteen, energi- og miljøkomiteen, og kommunalkomiteen. Det er disse komiteene som i hovedsak har ansvar for de forhold som påvirker utviklingen med støyforurensing.
Her finner du Støyforeningen under høringene på Stortinget
I våre skriftlige innspill til disse komiteene gikk vi nærmere inn på budsjettdetaljer og hvordan en bedre innretting kan gi bedre forebygging mot støy og utbedring av eksisterende støyutfordringer. Les mer
Støywebinaret 2022 hadde svært stor deltakelse for vår virksomhet, med tresifret antall deltakere fra ni land og 3 verdensdeler. Verdensnavn fra forskningsområdet støy og helse presenterte ny forskning, ledende fransk teknologimiljø presenterte støyradaren som rulles ut i flere storbyer, det ble oppdatering om T-1442 og foredrag om hvordan den pågående støykartleggingen etter miljøstøyforskriften nå også ska ha et estimat av helsekonsekvensene av støy. Konferansen ble gjennomført dels på engelsk, dels på norsk.
Se presentasjonene på YouTube.
Last ned presentasjonene:
Professor Thomas Münzel, Mainz universitet:
Professor Manuella Lech Cantuaria, Syd-Danmark universitet:
David Bernfeld, Bruit Parif:
Merete Gynnild, Arealplan, Miljødirektoratet:
Merete Gynnild, Arealplan, Miljødirektoratet:
Senior forsker Gunn Marit Aasvang, Folkehelseinstituttet:
