Bortsett fra bl.a. voksenarbeidsplasser er barn utsatt for de samme typer støy som voksne, og med de samme konsekvenser for helsen. I tillegg er barn ikke nødvendigvis i stand til å beskytte seg mot hørselsskadelig støy, og hørselsskader er uopprettelige. Derfor er det særlig viktig å beskytte små ører mot hørselsskadelig støy.
Barnehager
Barnehager er kjent som støyende arbeidsplasser. Enkelte undersøkelser tyder på en betydelig andel hørselsskader blant barnehageansatte, selv om andre undersøkelser tyder på at støyen ligger under faregrensene for hørselsskader. Helseskadelig støy er imidlertid langt mer enn hørselsskader. Støyen i barnehager skyldes dels at en har forsømt god akustikk i hastverket med å få full barnehagedekning, dels at en stuer sammen for mange barn i lokalene eller har for mange barn pr. ansatt. Med «dårlig akustikk» (for lang etterklangtid) øker tendensen til at ungene skriker for å overdøve hverandre, og en kommer lett inn i en ond sirkel.
Det må ikke være slik. Erfaringer viser at barnehagestøyen kan reduseres dels ved tekniske tiltak som bruk av absorberende materialer – dels ved å gjøre barna mer lydbevisste. HLFs (Hørselshemmedes Landsforbund) Skriketrollet og Lydia er pedagogiske hjelpemidler mot støy. Lydia er en lydmåler laget som et trafikklys – med grønt for et uskadelig lydnivå, orange for et lydnivå opp mot faregrensene – og rødt for helsefarlig støy. Også Arbeidstilsynet har råd og tips mot barnehagestøy.
Fra Erik Engløks video om hvordan du ikke driver barnehage.
SFO (Skolefritidsordningen)
Også her forekommer helsefarlig støy, Ungene er større enn barnehagebarna, de har sterkere lunger - og kan kanskje skrike høyere. Men støyen er like unødvendig her som i barnehagene, og den kan bekjempes med de samme tiltakene - en kombinasjon av tekniske grep og å gjøre barna mer lydbevisste. Våren 2011 startet HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) kampanjen God Lyd i SFO , som skal forebygge hørselsskader blant barn og voksne.
Øvelse gjør mester, men…
La gjerne barna synge og musisere, selv om kontrabassen (til høyre) kan bli litt i største laget foreløpig.
Foto til venstre ukjent; til høyre Pål Jensen.
Mange barn spiller i korps eller driver andre former for musisk utfoldelse. Som voksne – foreldre, lærere, ledere osv. – har vi ansvaret for at de kan gjøre dette uten å risikere hørselsskader. Faren for hørselsskader påvirkes lite av kvaliteten på musikken. Det viktigste er lydnivået og varigheten.
For elektronisk musikk er det enkleste å skru ned lydvolumet på høyttalerne. Den muligheten har ikke de 66 355 som spiller i korps. Og mange mener at uten korps ville 17. mai bare være dagen mellom 16. og 18. mai. Men skal 17. mai bli 17. mai, må de små musikantene øve i uker, måneder og år. Om en 17. mai-opptreden ikke er hørselsskadelig, så kan en langvarig eksponering i uker, måneder og år være det – særlig fordi øvingene ofte foregår innendørs, hvor lyden forsterkes av refleksjoner fra vegger, vinduer og tak. Lydnivået kan reduseres noe hvis musikantene står lengre fra hverandre. Men er det plass til det i et trangt øvingslokale? Allerede i 2008 kunne NRK fastslå at de proffe musikerne brukte hørselsvern. For dem gjelder jo Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Fortjener ikke små ører minst like god beskyttelse?