Bortsett fra bl.a. voksenarbeidsplasser er barn utsatt for de samme typer støy som voksne, og med de samme konsekvenser for helsen. I tillegg er barn ikke nødvendigvis i stand til å beskytte seg mot hørselsskadelig støy, og hørselsskader er uopprettelige. Derfor er det særlig viktig å beskytte små ører mot hørselsskadelig støy.
Barn hører høyere frekvenser enn voksne
Evnen til å høre høye toner avtar med alderen, så barn hører høye toner som voksne kanskje ikke oppfatter, eller de hører høyfrekvent støy bedre enn voksne. Det kan i noen tilfeller sjenere eller skremme barna selv om voksne ikke oppfatter lydene som så sterke - eller kanskje ikke i det hele tatt. Eksempler på slike lyder er piping i TV-apparater, støy fra vinkelslipere, hylende sirener og kurveskrik fra tog.
Øvelse gjør mester, men…
Mange barn spiller i korps eller driver andre former for musisk utfoldelse. Som voksne – foreldre, lærere, ledere osv. – har vi ansvaret for at de kan gjøre dette uten å risikere hørselsskader. Faren for hørselsskader påvirkes lite av kvaliteten på musikken. Det viktigste er lydnivået og varigheten.
For elektronisk musikk er det enkleste å skru ned lydvolumet på høyttalerne. Den muligheten har ikke de 66 355 som spiller i korps. Og mange mener at uten korps ville 17. mai bare være dagen mellom 16. og 18. mai.
Men skal 17. mai bli 17. mai, må de små musikantene øve i uker, måneder og år. Om en 17. mai-opptreden ikke er hørselsskadelig, så kan en langvarig eksponering i uker, måneder og år være det – særlig fordi øvingene ofte foregår innendørs, hvor lyden forsterkes av refleksjoner fra vegger, vinduer og tak. Lydnivået kan reduseres noe hvis musikantene står lengre fra hverandre. Men er det plass til det i et trangt øvingslokale? Allerede i 2008 kunne NRK fastslå at de proffe musikerne brukte hørselsvern. For dem gjelder jo Forskrift om organisering, ledelse og medvirknin. Fortjener ikke små ører minst like god beskyttelse?
Bruker de hørselsvern? Foto: Infrogmation/Wikimedia Commons