Bakgrunn

Klagene på støy i frilufts- og rekreasjonsområdene har økt de senere årene. Det skyldes en kraftig økning i antall støykilder, samt bruksomfanget av disse og selve utnyttelsen av områdene.

     Ved utgangen av 2010 fantes 2,3 mill. personbiler (2,8 % flere enn året før) og nesten 400 000 varebiler (2,5 % flere). Kjøretøyforskriftene fastslår at snøscootere har lov til å støye langt mer enn personbiler og motorsykler, og i Norge finnes over 60 000 av dem.

     Hertil kommer over 400 000 motoriserte fritidsbåter, 750 motordrevne fly (ca 350 000 flytimer og ca 800 000 landinger på norske flyplasser pr. år), over 100 helikoptre, 2000 skytebaner, over ½ mill. motorgressklippere, 1000 vannscootere og hundretusenvis av andre tekniske, støyende motoriserte hjelpemidler, redskap og hobbyartikler. Alle disse innretningene er en trussel mot det enkle friluftsliv som har som formål å komme ut i ren og stille natur. Det finnes også sterke pressgrupper for mer bruk av motorkjøretøy i utmark.

     De helsemessige skadene av støy er godt undersøkt. Det har særlig vært fokusert på å begrense kraftig støy der folk bor eller arbeider – mindre på ulemper og skadevirkninger av støy i naturområder og områder for friluftsliv og rekreasjon. Her er støynivået ofte lavere, men samtidig er forventningene til lavt støynivå desto større. Det er også naturlig å skille mellom lyd fra naturlige kilder (fuglesang, vindsus, fosser) og lyd fra mekaniske anretninger. Vi oppsøker ikke fravær av lyd – men fravær av støy. Et eksempel på konflikt er støy fra motoriserte transportmidler i utmark, bl.a. fra snøscootere, firehjuls motorsykler og vannscootere. Dette er kjøretøy som du møter i friluftsområder der du ellers venter å finne stillhet.

     En nasjonalpark - selv på en eneste kvadratmeter - helt fri for motorisert støy er ganske utenkelig.

Regelverk

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er den viktigste redskapen for å hindre motorisert støy i utmark.

Bruken av friluftsområdene reguleres også av bl.a. Friluftsloven.

Miljøverndepartemenets retningslinje for behandling av  støy i arealplanleggingen, T-1442, har anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder

Hva du kan gjøre

• Det viktigste er å støtte arbeidet for å begrense støy i frilufts- og naturområder. Et sentralt verktøy er som nevnt over Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, som styrer den motoriserte transporten i utmarksområder. Det er svært avgjørende å beholde dagens restriktive lov, der utgangspunktet er at bare nyttetranport er hjemlet i loven. Nå er det et meget sterkt press for å få til en liberalisering, særlig for snøscooter, med åpning for rekreasjonskjøring over hele landet, ikke bare i Finnmark og Nord-Troms, slik loven er i dag. I tillegg er det et klart ønske fra mange miljøer at saker som gjelder motorferdsel i utmark fullt ut skal håndteres lokalt (på kommunenivå), uten nasjonale regler og statlig kontroll.
• Utover dette er det viktig å engasjere seg i alle enkeltsaker som representerer støy i utmarksområder. Det kan gjelde alt fra store inngrep som Regionfelt Østlandet (planlagt og vedtatt nytt regionalt skyte- og øvingsfelt på 230 km2 for Forsvaret i Åmot kommune, Hedmark) til nye veger i den lokale 100m-skogen, etablering av motorsportsenter i kommunens mest brukte turområde osv.
• Det er dessuten et poeng å arbeide generelt for en reduksjon av transportarbeidet i samfunnet, dvs. overgang til kollektive løsninger, og at mest mulig av transporten skal skje støyfritt. Her kommer tilrettelegging for syklende og gående inn. Det må altså legges et press på kommunene for å få fortgang i arbeidet med egnede ruter for gående og syklende.

Litteratur:

1. Folkehelseinstituttet 2008: Friluftsliv og naturkontakt, i Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase.
2. Miljø og helse 4/98. Tema støy. Et tidsskrift fra Forum for miljø og helse.
3. Nils Faarlund 2000: Støy og stillhet i friluftsliv. Miljødirektoratet.
4. Nils Faarlund (red.) 2010: Arven og gleden - et festskrift til naturen. Råd for øko-filosofi. Tapir Akademisk Forlag. ISBN: 9788251925501
5. Norun Hjertager Krog: Flystøy i friluftsområder.
6. Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, 1994. Støy i frilufts- og rekreasjonsområder. Rapport 94:21 utarbeidet av en arbeidsgruppe.
7. Faarlund, N., 1991. Støy og stillhet i friluftsliv. SFT rapport 92:39. Statens forurensningstilsyn.
8. Statens forurensningstilsyn, Miljøverndepartementet, Statens bygningstekniske etat, Helsedirektoratet, 1990. Støyhåndbok for saksbehandling i kommunene.
9. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen. Miljøverndepartementet Retningslinjer T-1019.
10. T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.
11. Vaagbø, O., 1992. Undersøkelse av nordmenns friluftsliv, deres naturverdier, holdninger og atferd. Rapport utarbeidet for Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO). Markeds og mediainstituttet (MMI).

Og for ikke å bli beskyldt for ensidighet, se også AMCARS bilpolitiske program, s. 15.