Du har rettigheter!
Statens vegvesen, naboen, industriherren, eieren av skjenkestedet eller diskoteket osv. har ikke rett til å støye som de vil. Norge har et omfattende støyregelverk – både alminnelige regler og konkrete grenseverdier for ulike typer støy.
For å si det svært forenklet, er regelverket slik at folk flest ikke skal plages av støy. Merk likevel at der støygrenser finnes, er de gjerne satt slik at opptil 20 % likevel kan sjeneres av støyen (for trinnlyd faktisk enda mer, iallfall i trehus). Det skyldes ikke minst at folks følsomhet for støy er svært forskjellig. I tillegg er regelverket et kompromiss mellom hensynet til folks helse og andre mer eller mindre samfunnsmessige hensyn: Fremkommelighet for trafikken, byggebransjens ønsker om hurtig og billigst mulig utbygging, krav om balansert ventilasjon, folks ønsker om å høre på høy musikk eller bruke bråkete motorredskap osv.
Merk også at:
- Veiledere og retningslinjer er ikke uten videre rettslig bindende; de inneholder mange «bør», «anbefaler», «helst (ikke)» osv.
- Selv om lover og forskrifter er rettslig bindende, kan f.eks. kommunen gi dispensasjon (ofte kalt «disp»), en midlertidig eller varig særordning som tross loven eller forskriften gir tillatelse til f.eks. å overskride støygrensene eller holde konsert lenger utover natten enn det som egentlig er tillatt.
Detaljer om dine rettigheter (se også nedenfor)
Støyregelverket kan inndeles slik:
Lover og forskrifter
Disse er juridisk bindende.En forskrift lages med hjemmel i en lov, dvs. at loven har gitt adgang til å lage vedkommende forskrift.
Direktiver
En rekke direktiver i norsk lovverk kommer fra EU. De er juridisk bindende for Norge som EØS-land. Eksempel: EUs støydirektiv.
Retningslinjer og veiledere
Disse er ikke juridisk bindende, men en kommune kan f.eks. kreve at en industribedrift eller pubeier følger støygrensene i en aktuell retlingslinje eller veileder.
Norsk Standard for støy og vibrasjoner
Standard Norge har til salgs en rekke standarder (Norsk Standard) for støy og vibrasjoner.