Stadig bedre dokumentert at vedvarende støy skader helsen.
Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser at:
- 700 000 mennesker i Norge er utsatt for støy fra veitrafikk i sin bolig, og at
- 330.000 av disse opplever støyen som meget eller noe plagsom
- over 200 000 mennesker har problemer med søvnen på grunn av støy
- 70 000 av den voksne befolkningen har daglig problemer med å føre samtale i sin egen bolig
Det er relativt bred enighet om at støyen utøver sin effekt på mennesker vesentlig ved å virke som en stressfaktor. Støyen medfører at kroppen settes i en øket alarmberedskap og forbereder seg på kamp eller flukt. Når vi for eksempel sover, kan støy enten medføre at vi vekkes, eller at vi får en mer overflatisk søvn. Slike stressreaksjoner kan føre til uheldige effekter på bl.a. hjerte-karsystemet, lungene og kroppens hormonsystem.
Støyens stressende virkning forutsetter sannsynligvis at den oppleves som subjektivt plagsom. Sjenerende støy virker som et alarmsignal for kroppen, mens støy som man ikke tar notis av i svært liten grad har en slik alarmerende virkning. Det blir derfor mer og mer vanlig å beskrive graden av sjenanse når man skal beskrive helsevirkningene av en konkret støysituasjon. Graden av subjektiv sjenanseopplevelse kan altså sees som en markør for graden av potensiell helseskade knyttet til en konkret støysituasjon.
Samtidig finnes det gode argumenter for å hevde at det å bli sjenert i seg selv utgjør en helsebelastning. Verdens Helseorganisasjons grunnlov, som Norge har sluttet seg til, definerer helse som fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom. Hvis man legger en slik vid helsedefinisjon til grunn, synes det i alle fall åpenbart at det å være støyplaget må sees som et helseproblem.
Det er store individuelle forskjeller når det gjelder støysjenanse. De mest støyfølsomme plages av støynivåer som er betydelig lavere enn de som skal til for at de minst støyfølsomme skal føle seg sjenert. Det er et viktig anliggende i forebyggende helsearbeid å søke å begrense støyen så mye at heller ikke de mest støyfølsomme personene blir plaget.
Fagtidsskriftet Noise & Health.
Graden av støysjenanse avhenger - i tillegg til lydstyrken - av en rekke faktorer. Her skal nevnes noen av de som trolig er viktigst:
- Individets tilknytning til støykilden: Personer som har en positiv holdning eller som har personlig gevinst av den støyende virksomheten, f.eks. ansatte ved en flyplass, vil regelmessig rapportere mindre støysjenanse enn personer som ikke har slik tilknytning
- Grad av kontroll med støykilden: Støy som man selv har kontroll over og som man vet at man kan bringe til opphør når man selv vil, f.eks. ens egen gressklipper, oppleves som regel som lite sjenerende selv om det objektive støynivået kan være høyt. Støy som er utenfor ens egen kontroll vil som regel sjenere mer, selv om det målbare støynivået er lavere.
- Bakgrunnsstøyen: Et gitt støynivå er mer sjenerende i et for øvrig stille område enn i et område der det er en viss bakgrunnsstøy. Det er ikke dermed sagt at ikke det stille området alt i alt er å foretrekke fra et støymessig synspunkt, men resonnementet har betydning ved vurdering av hvilken sjenanse som må påregnes ved introduksjon av nye støykilder.
- Individets aktuelle aktiviteteter: Støypåvirkning mens man arbeider vil som regel oppleves mindre sjenerende enn støypåvirkning i fritiden (viktige unntak er undervisnings- og helseinstitusjoner, der støypåvirkning i arbeidstiden også kan være særlig problematisk). Tider på dagen da mange rekreerer utendørs eller hviler vil være særlig følsomme. Dessuten er natten en følsom tid på grunn av støyinduserte søvnforstyrrelser. Foruten støy i boligstrøk vil støy som rammer frilufts- og rekreasjonsområder ofte oppleves særlig sjenerende.
