Bakgrunn
Vi snakker her om et bredt spekter av arbeidsplasser: Arbeid i jordbruk såvel som ved dreiebenk, oljeplattform, byggeplass, nattklubb, diskotek osv. Disse arbeidsplassene er til dels ekstremt støyende, med støy som ofte kan medføre hørselsskader hvis en ikke bruker hørselsvern. Hørselsvern må likevel sees på som nødløsning eller midlertidig løsning. Ansvaret ligger hos arbeidsgiver, men arbeidstaker bør hjelpe til med å stille spørsmål. Å spørre og grave kan være del av en god støyforebyggende praksis.
Norsk forening mot støys brosjyre
ble utgitt i forbindelse med den årlige alleuropeiske arbeidsmiljøkampanjen i 2005. Bortsett fra foreldede adresser gjelder informasjonen her fortsatt.
Hvor omfattende?
Kampen mot støy på arbeidsplassene har gitt gode resultater, men fortsatt plages mange av slik støy. Statistisk sentralbyrås tall fra levekårsundersøkelsen 2009 viste at ca. 15 % av håndverkerne (ned fra 21 % i 2000) og 10 % av bønder og fiskere at de var utsatt for sterk støy det meste av arbeidsdagen. Gjennomsnittet for alle sysselsatte var ifølge SSB 8 % i 1996 og 5 % i 2016..
Nær 50 % av alle tilmeldte yrkesrelaterte skader til Arbeidstilsynet er hørselsskader.
Regelverk
Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen
gikk ut 01.01.2013 da Abeidstilsynet omorganiserte og forenklet forskriftene. 47 forskrifter ble til 6 forskrifter. Den opprinnelige forskriften satte støygrenser som skal forebygge hørselsskader og bidra til at andre helseeffekter og ulemper ved støy blir redusert så langt som praktisk mulig. I henhold til Arbeidsmiljøloven § 19 plikter den som oppfører bygning eller utfører bygningsmessig arbeide som er meldepliktig etter bygningsloven å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd. Støyhensynene blir ivaretatt i det nye regelverket.
Oversikt over forskriftene:
701 Forskrift om organsering, ledelse og medvirkning
702 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften)
704 Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet
705 Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU)
Det som omhandler støy er lagt inn i «Forskrift om utførelse av arbeid» i kapittel 14 her: Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
Dersom man gjør målinger, står alle grenseverdier mm i denne forskriften: Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer(forskrift om tiltaks- og grenseverdier)
Se også:
Arbeidstilsynets faktaside om støy
Frivillig arbeid?
Støyforskriften gjelder bare for arbeidstagere, ikke for frivillige på festivaler, ungdomsdiskoteker, korps osv. Den bør likevel følges. Voksne ledere har et stort ansvar for å sikre at unge korpsdeltagere og andre frivillig ikke pådrar seg hørselsskader de må slite med resten av livet.
Hva du kan gjøre
Få med de berørte
De beste resultatene kan oppnås når man diskuterer sammen. Ta opp støy med bedriftsledelsen, klubben, verneombud eller arbeidsmiljøutvalget. Bedriftshelsetjenesten vil normalt ha nødvendig måleutstyr og bør involveres.
Lag en plan
Det er viktig å få støyen kartlagt, og der har arbeidsgiveren et ansvar (arbeidsgivers vitenplikt, Arbeidsmiljølovens §14 b.
Enkelt støykart kan lages ved å
- Dele arbeidslokalet opp i et rutenett på fra 2x2 til 5x5 m avhengig av størrelsen
- Foreta en enkel omtrentlig avlesning i hver rute etter skjønn.
- Trekke linjer gjennom ruter med samme støygrupper, for eksempel i 5 dB intervaller, (som kotekurver på kart).
- Sett opp prioritert liste over støykilder mht lydnivå og antall berørte personer.
Lag en handlingsplan for utarbeidelse og gjennomføring av tiltak. (med kostnader og tidsfrister)
Valg av prosesser, maskiner, verktøy og utrustning
Kjøp ikke støyproblemer - innhent produktinformasjon om lydnivå under aktuelle produksjonsforhold og la støy være et av innkjøpskriteriene. Undersøk om det finnes støysvake varianter (sagblad, smergelskiver osv). Metallbiter kan “knekkes” støyende med hammer eller slegge, eller bøyes stille med tang eller lignende. Det finnes ofte gode lyddempere til bl.a. trykkluftutstyr, som ikke nødvendigvis fører til redusert effekt. Ved kjøp av større støyende utstyr bør man vurdere å få med støyklausuler i kjøpekontrakten.
Tiltak ved kilden
Godt vedlikehold er viktig. Tetningslister som er løsnet, deksler som ikke er skrudd ordentlig igjen, dårlig smøring, feil stramming av reimer og belter. Alt er faktorer som bidrar til økt støynivå (og økt slitasje).
Lavere turtall gir mindre støy. Dersom turtallet på utstyret kan varieres (fres, dreiebenk osv.), bør man eksperimentere seg fram til driftsturtall som ikke medfører store egensvingninger (og støy) i maskinen eller bearbeidingsmaterialet.
Valg av materiale: Maskindeksler, førehus for anleggsmaskiner og lignende kan utføres i såkalte MPM-plater med stor indre demping som gjør at de stråler ut lite støy. (MPM = Metall-Plast-Metall, to metallplater laminert med et plastlag i mellom). Eksisterende deksler kan dekkes med “dempepapp”, selvklebende oljebestandig «papp» som gir deksler omtrent samme egenskap som MPM-plater. Det er tilstrekkelig å kle _ til 1/3 av dekselarealet med slik papp. Støy fra større drivverk med mange tannhjul kan dempes ved å skifte en del av de ordinære tannhjul med tannhjul i kunststoff (som er et støymessig “dødere” materiale).
Det er en fordel å ha mye lydabsorberende materiale så nær kilden som mulig. Plastinnpakkede mineralullmatter kan legges under maskiner o.l. (dersom det ikke er for mye oljesøl, metallspon osv.).
Innbygging av kilden: Innbyggingsmaterialet må ha lydabsorberende materiale inn mot kilden (maskinen) og selvfølgelig være utført i et lydisolerende materiale. Alle tilførselsrør (vann, hydraulikk, elektrisk) må isoleres fra selve innbyggingen slik at denne ikke kan settes i vibrasjoner. Luftkjøling ledes gjennom lydfeller. Strimler av tykk plast kan henges foran transportåpninger,
Lydpotter og –dempere: Ventiler, piper o.l. som sender ut luft eller gass med stor hastighet produserer ofte mye støy. Støyen oppstår når luft/gass med stor hastighet møter stillestående luft, og man får en brå hastighetsovergang. Selv litt løst pakket stålull i utløpsrøret kan virke godt støydempende uten å gi for mye mottrykk. Det samme kan en bit (1 –2 m) av en hageslange feste på trykkluftutslippet. For større utblåsninger (piper, ventilasjonsgriller) finnes det spesialtilpassede dempere. Dempere må tilpasses dimensjoner, lufthastigheter og –mengder og lyddempingskrav. Kontakt ventilasjonsfirmaer.
Vibrasjonsisolering: Selv om en maskin ikke støyer sterkt nær maskinen, kan den være årsak til bygningsvibrasjoner, som igjen fører til at vegger, gulv og tak kan stråle ut støy i mange andre områder av bygningen. Riktig vibrasjonsisolering krever beregninger basert på maskinens vekt og turtall og fundamentets egenskaper, og bør utføres av fagfolk.
Tiltak mot lydforplantning: Lydabsorpsjon. Vær klar over at det er forskjell på lydabsorpsjon (“luftig og lett”) og lydisolasjon (“tung og tett”). Lydabsorberende materiale tar opp lyden i seg, mens lydisolerende materiale stenger lyden ute. Et godt lydabsorberende materiale skal man normalt kunne blåse gjennom uten alt for stor motstand. Isopor og lignende er ikke et godt lydabsorberende materiale. Glatte flater (som pusset betong, spekkmalt Leca og lignende) virker som meget effektive lydspeil som reflekterer lyd tilbake inn i rommene. Umalt Leca har en forholdsvis god lydabsorberende evne. (Spekkmalt Leca reflekterer ca 99 % av innfallende lyd mens umalt Leca reflekterer ca 70%). En god lydabsorbent bør ha en absorpsjonsfaktor på 70 – 90 %). Absorpsjonsevnen til et materiale er sterkt frekvensavhengig (dvs. avhengig av lydens tone), og er generelt dårligere ved lave frekvenser (dype toner) enn ved høye frekvenser (lyse toner). Demping av basslyd (lavfrekvent lyd, dvs. under ca 200 – 500 Hz) krever ofte spesielle tiltak og ekspertise.
Etterklangstid og romabsorpsjon: Jo mindre lydabsorberende materiale det er i et rom, jo mer ekko er det i rommet, lyd vil ringe lenge. Etterklangstid er et mål for hvor fort en lyd dør ut i rommet. I et normalt produksjonslokale bør etterklangstiden ikke være mer enn 0.7 – 1.2 sekunder, lengst for store lokaler. Dersom taleforståelighet o.l. er spesielt viktig, bør etterklangstiden være kortere. Ved å montere lydabsorberende materiale i taket (baffler eller akustiske plater) kan det generelle lydnivået reduseres 2 –3 dBA, dersom takhøyden ikke er mer enn 4 – 5 m. Ved større takhøyde er det bedre å montere absorpsjonsmaterialet på veggene. (Se eksempler i Støyforeningens brosjyre Stopp støyen.). Generelt får man bedre virkning av lydabsorbenter jo nærmere støykilden de kan monteres.
Skjermer: Skjermer må bygges av både lydabsorberende materiale (på siden mot kilden) og lydisolerende materiale. Konstruksjonen må tilpasses virksomheten i lokalene de skal brukes. (Truckkjøring, krantransport osv. kan fort ødelegge en dårlig konstruert skjerm) Se eksempel i Støyforeningens brosjyre.
Lydisolerende vegger: Veggens tyngde er en viktig faktor for lydisolasjon. En enkel vegg av 13 mm gipsplate gir ca. 29 dB demping. Ved å feste et ekstra lag med plater utenpå eksisterende vegg, kan dempningen teoretisk økes til ca 35 dB. Ved å montere vegger på separate stenderverk i ca 15 cm avstand, og som ikke er kontakt med hverandre, kan dempningen komme opp mot 58 dB.
Gummihjul vs plasthjul: Gummihjul på f.eks. jekketraller og rullecontainere gir gjerne langt mindre støy enn plasthjul.