Ca. 4 % av støyplagene
Flystøy utgjør ca. 4 % av støyplagene, og omfanget har vært nokså konstant de siste årene. Virkningen av mer støysvake fly er altså omtrent oppveid av økende flytrafikk.
Flystøy utgjør ca. 4 % av støyplagene, og omfanget har vært nokså konstant de siste årene. Virkningen av mer støysvake fly er altså omtrent oppveid av økende flytrafikk.
Støy fra flytrafikk utgjør ca. 4 % av støyplagene i Norge. Omfanget av flystøy har vært noenlunde konstant de siste ti årene. Flyene er blitt mer støysvake, men virkningen er oppveiet av økt flytrafikk. Etter at 1. generasjons turbofanfly etter hvert ble utfaset i løpet av 1980-årene, har støyreduksjonen vært beskjeden. For å redusere støyplagene rundt flyplassene, må dermed innflyvningstraseeene endres (hvis mulig), nattflyving forbys, eller (politisk ukorrekt) antall flybevegelser reduseres.
De fleste flystøyplagede bor rundt storflyplassene – særlig Gardermoen, da denne er den mest trafikkerte flyplassen, og dessuten ligger ved Norges største byområde. I tillegg kommer støy fra mindre flyplasser, lavtflyvende helikoptere, mikrofly osv.En annen viktig støykilde er jagerfly, riktignok bare ved noen få flyplasser, eller hvis de flyr lavt. Jagerflyene er ikke blitt mindre støyende med årene; støyen har derimot økt, og de nye F-35 vil støy langt mer enn dagens F-16.
Regelverket
T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, gjelder for støy ved flyplasser.
De mest effektive tiltakene mot flystøy vil også være gunstig for klimaregnskapet, men er dessverre ofte politisk ukorrekte. Her er noen:
Både «grønne landinger» og «winglets»ene har gitt flere prosent mindre drivstofforbruk, men har ikke gitt nevneverdig støyreduksjon.
Støyskjermer hjelper ikke mot flystøy, unntatt mot fly på rullebanen
Vi over 60 husker godt at 1. generasjons jetpassasjerfly - Caravelle, DC-8, Boeing 707, Comvair C990 osv. - bråkte forskrekkelig mye. I 1960-årene gav så overgangen til 1. genersjons turbofan betydelig mindre støy, likeså innføringen av 2. generasjons turbofan fra ca. 1970 av. I tillegg brukte flyfabrikkene noen år på å perfeksjonere teknologiene, og deretter fulgte et etterslep fordi flyene ofte har 10-15 års levetid eller mer. Men figuren ovenfor viser hvorfor svært lite har skjedd siden 1980-årene.