Nærmere 80 % av støyplagene
Veitrafikkstøy
Nærmere 80 % av støyplagene i Norge skyldes veitrafikkstøy.Denne støyen kommer fra biler og motorsykler, i tillegg til at enkelte gater i Oslo plages av støyende trikker. Og veitrafikkstøyen plager stadig flere – til tross for at en gravd ned milliarder av kroner i enorme biltunneler som Fjellinjen, Bjørvikatunnelen, Auglendstunnelen, Eidsvågtunnelen og Fløyfjellstunnelen.
Når veitrafikkstøyen er så omfattende, har det flere årsaker:
- Biler finnes overalt, og det er mange av dem (ca. 2 mill. i Norge) – ikke minst i nærheten av der folk bor. Og bilparken vokser stadig.
- Støykravene til biler er ikke skjerpet siden 1992, og bilbransjen har knapt brydd seg om å dempe støyen. Støytester i regi av NAF har vist at nye biler i 2009-10 støyet mer enn nye biler støyet 20 år før. Forskjellen var ca. 3 dBA, dvs. at én ny bil i 2009-10 støyet like mye som to nye biler i 1989-90. Forskjellen tilskrives først og fremst bredere dekk, som under ellers like forhold gir mer støy
- Øredøvende dunk-dunk (i USA kalt boom cars) er blitt vanligere pga. utviklingen av kraftige stereoanlegg, og fordi myndighetene ikke har brydd seg om å begrense denne støyen.
Kjennetegn
Motorstøy og dekkstøy er de vanligste kildene til veitrafikkstøy. Motorstøyen dominerer i bytrafikken, med lave hastigheter og hyppige start og stopp. Dekkstøy dominerer ved jevn kjøring i høyere hastigheter, særlig på våt vei og/eller ved bruk av piggdekk på bar vei. Snødekke demper veitrafikkstøy. I tillegg virker høye brøytekanter som støyskjermer. Dunk-dunk fra bilstereo er mest plagsomt om sommeren, med åpne vinduer både i bilene og på soveværelset.
Mange tiltak er mulig
En rekke tiltak kan bidra til å redusere veitrafikkstøyen. Tiltak mot kilden, særlig motorene har størst nytte-/kostnadsverdi. Mange tiltak vil også bidra til bedre luftkvalitet og mindre utslipp av klimagasser. Følgende tiltak kan være aktuelle:
- Redusere biltrafikken ved å opprette bilfrie soner, tilrettelegge for sykkel og kollektivtrafikk osv.
- Lavere fartsgrenser, og bedre håndheving av dem.
- Bedre kontroll av motorsyklenes eksosanlegg.
- Forby eller avgiftsbelegge piggkjøring. Ulykkesgevinsten ved piggkjøring er meget tvilsom, særlig for alvorlige ulykker. Et forbud krever bedre vintervedlikehold, men til gjengjeld reduseres slitasjen på veiene.
- Droppe saltingen - våt vei og bilsørpe gir mer dekkstøy.
- Bygge biltunneler, men bare hvis disse ikke bidrar til mer biltrafikk ved å øke kapasiteten for biltrafikken.
- Elektrifisere kjøretøyparken – ikke bare med elbiler, men også elektriske tog, trikker, T-baner, trolleybusser og elsykler.
- Bedre innkapsling av motorer.
- Påby støysvake bildekk – i dag er det vanskelig fordi myndighetene krever at dekkene skal dimensjoneres for bilenes toppfart, og denne er så høyere enn noe støysvake dekk kan tåle. Dette til tross for at ingen land i Europa har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrensene enn 140 km/t.I Oslo kan trikkestøyen reduseres kraftig hvis de overtunge vognene av typen SL95 byttes ut med langt mindre støyende materiell.
- Legge mer støysvak asfalt, noe som imidlertid krever bedre vintervedlikehold og piggdekkforbud for å ha nevneverdig virkning..
- Anlegge støyskjermer eller støyvoller – i Norge anlegges mesteparten av disse nettopp langs veiene.
- Fasadeisolering (som også bidrar til å redusere varmetapet og fyringskostnadene).
- Skolere bilistene i økokjøring. Dette gir mindre støy (og reduserer drivstofforbruket, CO2-utslippene og produksjonen av svevestøv - og praktvognen din slites mindre!)..
Regelverket