Norsk forening mot støy har i 2025 generell sommerlukking i perioden 1. juli - 6. august. Epost vil i perioden bli lest regelmessig, særlig på regnværsdager. Kun henvendelser med stor aktualitet blir besvart. Vi ønsker alle en god og fredelig sommer.
Opp som en løve, ned som en skinnfell? Etter at Stortinget bestilte fra regjeringen en nasjonal handlingsplan mot støy med ambisiøse mål om å redusere antall støyplagete, har antall støyplagete bare økt og økt. Planen og ambisjonene ble i det stille lagt i skuffen, uten at Stortinget som bestiller har fått noen offisiell forklaring om systemsvikten. Støyforeningen har bedt Riksrevisjonen se på prosessen.
Stortinget vedtok i 2007 med utgangspunkt i kap 9.5 støy i Stortingsmelding nr 26.2006-2007, en bestilling til regjeringen om å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan mot støy som skulle redusere antall støyplagete innen 2020. Underveis i perioden selvdøde handlingsplanen av mangel på offentlige insitamenter, mens antall støyplagete økte med mer enn 60 %.
Støy fra trafikk er den fremste kilde til støyforurensing i Norge. Vegtrafikk alene står for mer enn 80 % av all utendørs støy. Den ødelegger nattesøvnen for flere hundretusen nordmennn. Over tid representerer dette en alvorlig helserisiko med en årlig samfunnskostnad på 16,5 milliarder. Gitt denne kostnadskalkylen har støy frem til i dag kostet samfunnet 290 - 300 milliarder kroner i sykdomskostnader, tapt livskvalitet og prematur død siden 2007. Samtidig har det ikke vært støytiltak av betydning inne i de nær 1000 milliarder samferdselskroner som har vært brukt i denne perioden. Trass i at i 2007 vedtok Stortinget stortingsmelding 26-2006-2007, som førte til en enstemmig bestilling av en nasjonal handlingsplan mot støy.
Hva skjedde egentlig med nasjonal handlingsplan mot støy?
Handlingsplanen ble etter hvert i det stille lagt i en skuff, uten at vi kan se at vår nasjonalforsamling har fått noen fyldestgjørende rapport om dette som kan se ut som en systemsvikt. Derfor har vi bedt Riksrevisjonen se på saken.
Se kapitel 9.5 om støy i
Aase Marie Olafsen, Oslo, og Bjarne Jensen, Stavanger, ble på årsmøtet 2025 valgt inn i som nye medlemmer i Støyforeningens styre.
Støyforeningens årsmøte ble avholdt 29. april. I valgene til nytt styre ble Aase Marie Olafsen og Bjarne Jensen valgt inn som nye medlemmer etter Ole-Erik Yrvin og Marit Brevik. Bjarne Jensen er vert for for vår støymåler som vi har utplassert for bruk av åre medlemmer i Rogaland.Han har representert støysaken i en rekke år på vestlandet. Aase Marie Olafsen har mange års fartstid i kommunale bydelsutvalg, og kjenner godt støyutfordringer i saker vedrørende byutvikling.
Styreleder Hans Otto Watne var også på valg og ble gjenvalgt med akklamasjon.
Vararepresentantene Elisabeth Bøe og Paal Sjøvall ble også gjenvalgt. Erik Abrahamsen fortsetter som observatør for Vestland.
Styremedlemmene Sven Brun og Tim Hofer var ikke på valg.
Hans Otto Watne takker Ole-Erik Yrvin for 17 års innsats for Støyforeningen, bl.a som styreleder, nestleder og viktig støttespiller for staben. Marit Brevik, som også er avtroppende, var i utlandet og vil bli takket ved en senere anledning.
Barn og hørselsvern! Forurensingsforskriftens støygrense tar ikke vare på barns oppvekstmiljø.
(Ill: KI-bilde Psst-konsulenter)
I et tilbakeblikk kommenterer Støyforeningen støyåret 2024 og avlegger blant annet norske politikere og myndigheters manglende ansvar og ambisjoner en visitt. Oppsummert i en betraktning av nasjonal transportplan:
« Nasjonal Transportplan 2025-2036 trådte i kraft 1. januar 2025.
Planen ble revidert før tiden - etter bare 3 år i perioden - som følge av ny politikk. I treårsperioden ble det brukt ca 300 milliarder til transportformål. I de samme årene kostet transportstøy samfunnet ca. 50 milliarder kroner, hovedsakelig i form av sykdom og tapt livskvalitet. Uten at transportplanen gjennomførte støytiltak av betydning! »
La oss se på noen eksempler på dårlig oppfølging av ansvar.
Generalsekretær/daglig leder
Norsk forening mot støy
Søknadsfrist: 16.06.25
Ansettelsesform: Åremålsstilling
Norsk forening mot støy (Støyforeningen) søker ny leder etter nåværende generalsekretær som ønsker å fratre etter mer enn ti år.
Generalsekretæren skal ha den strategiske og daglige ledelse av foreningens kontor. Rollen gir stillingsinnehaver mulighet til utøve ledelse på et høyt nivå i en etablert miljøorganisasjon som forener medlemsinteresser opp mot et sterkt samfunnsansvar på sitt miljøområde.
Som generalsekretær må du trives med å stå i en interessant og krevende posisjon, evne å planlegge og handle langsiktig, og bidra til å utvikle organisasjonen i tråd med samfunnsutvikling, besluttede vedtak og medlemmenes ønsker.
Du handler på vegne av styret, sakkyndig utvalg, og temagrupper i foreningen, og må kunne samarbeide og ha et positivt menneskesyn.
Årsmøtet i borettslag og sameie er det rette stedet for en rolig dialog om man bør få inn noen kjøreregler om støy i vedtektene. Det er mange gode tekniske grunner til å snakke om dette.
Snakk om støy. Uansett hvor designlekker og tiltalende din nye bolig er, så er den bygget i henhold til Norsk Standard 8175 for lydforhold i boliger. Nær 99 prosent av alle boliger som bygges i Norge er bygget for å oppfylle lydklasse C i NS 8175. Direkte sagt er dette den dårligste lydstandard som er tillatt i bolig i Norge, og så og si alle boliger bygges med denne lydstandarden. Den estetiske bygningen, den flotte arkitektoniske rammen for din bolig vil få avslørt sin reelle lydstandard så snart du eller noen andre i bygningen lar lavfrekvent suggerende bass flomme fra subwoofere/basshøytalerne koblet til musikkanlegg eller gaminganlegg.
Alle i sameiet eller borettslaget vil være tjent med å få på plass noen kjøreregler for bruk av basshøyttalere i blokka eller lydkultur generelt. For å sikre freden og en felles forståelse av utfordringen. Les videre og få med deg noen tekniske argumenter når et vedtektsforslag om støy skal fremmes. Enten du sitter i styrer eller er en nabo mer enn gjennomsnittet opptatt av støy.
Personer som allerede har en diagnose for hjerte- og karsykdom, har økt risiko for en akselrerende negativ helseutvikling om vedkommende bor i et støyende miljø, påpekte professor Thomas Münzel.
Professor Dr. Thomas Münzel, leder ved indremedisinsk institutt, Universitetet i Mainz, og internasjonalt anerkjent forsker, oppdaterte om helseforskning på hvordan støystress svekker helsen, på et internasjonalt webinar i regi av UECNA, en europeisk organisasjon og overbygning for nasjonale miljøorganisasjonen i en rekke europeiske land. Aktiviteten rettes særlig mot støy og luftforurensing fra luftfart, men den faglige aktiviteten akkumulerer mye nyttig viten og gode nettverk for en rekke satsinger for å redusere miljøskader. Webinaret samlet deltakere fra en rekke land og flere verdensdeler.
Hele webinaret er lagt på Youtube. Det er bare å klikke på linken.
Vite mer om UECNA? Gå til nettsiden.
To EU-dokumenter om støy som setter mangler i norsk støyarbeid i relieff.
I november 2024 behandlet EU-kommisjonen et støykrav fra European Court of Auditors (ECA). Den organisasjonen kan sammenlignes med den norske Riksrevisjonen. ECA har gjennomført en omfattende undersøkelse av forurensingssituasjonen - støy og luftforurensing - i EUs byer, og rapporten viste at støyen var blitt verre mens luftforurensingen var blitt redusert. ECA fant at en vesentlig årsak til at støysituasjonen utviklet seg negativt, var at EUs miljøstøydirektiv ikke inneholdt noen støygrense. Situasjonen krever handling.
ECA stilte opp tre krav til EU-kommisjonen:
- en støygrense innføres i støydirektivet.
- den nye støygrensen harmoniseres i størst mulig grad med WHOs (Verdens Helseorgnisasjons) støygrenseanbefalinger. (De bygger på forskning om støy og helserisiko).
- støygrensen innføres i 2029.
EUs miljøstøydirektiv (Environment Noise Directive - END) er tatt inn i den norske forurensningsforskriften. I vår forskrift har vi derimot en gammel norsk innendørs støygrense på 42 dBA i gjennomsnitt, med lukkede vinduer og ventiler. I praksis er den norske støygrensen 18 dBA svakere enn WHOs anbefalte grense. Om EU lykkes med å innføre en støygrense i støydirektivet i 2029, vil det bli meget synlig at norske myndigheter holder seg med en støygrense som skader egen befolkning.
