26. april: Den internasjonale støyfrie dag
Den internasjonale støyfrie dag (International Noise Awareness Day) arrangeres i år onsdag 26. april. Dagen markeres hvert år den siste onsdagen i april, og i år er det 28. gang at dagen markeres. Det er en spesiell dag satt av til å markere samfunnets støyutfordringer og skape bevissthet og forståelse for hva støy betyr for helse, velvære, hørsel og livskvalitet for befolkningen.
Det er en dag for hver enkelt av oss til å føle på lydmiljøet rundt oss, og kjenne på hvordan vi vil ha det - og kanskje undres på hva vi gjør galt når vi og samfunnet ikke klarer å skape mer ro i våre bomiljøer.
Tid for personlig ettertanke?
Bruk dagen til å finn sted og mulighet hjemme eller på jobb der du kan oppleve god stillhet, og kjenn etter hva det gjør med deg, pusten din, skuldre som senker seg og den indre roen.
Lag et mentalt støykart over dine omgivelser og dine livsvaner. Finn de stille stedene og finn ut om du selv gir dine omgivelser. Skaff deg rede på aktuelle støygrenser som vi må rette oss etter i forhold til våre egne omgivelser. Tar du nok støyhensyn til dine naboer? Still også ransakende støyspørsmål til dine politikere. Ikke minst nå i et valgår.
Tips til bedre håndtering av støy
WHO anslår 2,5 milliarder hørselsskadde mennesker i 2050
Det er viktig å tenke over støye s innvirknig på våre liv. I følge WHO vil støy og sykdom lede til at ca 2,5 milliarder mennesker i 2050 vil ha ulike former for hørselsskade. Opp til 1 milliard unge mennesker risikerer å pådra seg hørselskader som kan unngås ved mer forsiktig bruk av høy musikk og data direkte i øretelefoner.
Mennesker i trafikkbelastede vest-Europa er også utsatt for samferdselsstøy og støyende bomiljøer som øker riskoen for alvorlig sykdom og for tidlig død. Miljøstøy er beregnet til å føre til 12 000 tilfeller av for tidlig død, og 48 000 nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer hvert år i vest-Europa. 22 millioner mennesker er kronisk sterkt plaget av støy, og 6,5 millioner har kroniske søvnforstyrrelser pga støyforurensing. Den nyeste norske beregningen (TØI 2019) av samfunnskostnaden som følge av støy anslår at Norge hvert år må dele en regning på hele 16,5 milliarder kroner. Den største delen av regningen skyldes helseskadene som støy påfører oss, alvorlig sykdom og for tidlig død.
Selv lavere, vedvarende støynivå har helserisiko
Forskning på helserisko startet med langt høyere støynivåer enn ved de støynivåer man nå antar at grensen for helserisiko går. Forskning om støy og helse peker i dag på nødvendigheten av å ha strengere støygrenser. WHO har anbefalt at det innføres strengere grenser både når det gjelder veistøy og flystøy, og anbefaler også støygrenser ved bruk av øretelefoner for å lytte på musikk.
Tid for politisk ettertanke?
Trass i stadig økende forskningsdokumentasjon om helserisiko med støy, og trass i støyhandlingsplaner og erklæringer om at «støy er spesielt prioritert» er støyplagen i Norge tiltagende. Støyfri Dag oppfordrer oss til å tenke gjennom og diskutere sine muligheter til å redusere støyforurensning, gjøre lydmiljøet bedre der folk bor, og sikre en samfunnsutvikling som tar vare på folks livskvalitet og tilgang på stillhet. Støyforeningen har konkretisert en rekke tiltak som kan bidra til å legge til rette for bedre lydmiljø for folk flest.
Tid for personlig ettertanke?
Bruk dagen til å finn sted og mulighet hjemme eller på jobb der du kan oppleve god stillhet, og kjenn etter hva det gjør med deg, pusten din, skuldre som senker seg og den indre roen.
Lag et mentalt støykart over dine omgivelser og dine livsvaner. Finn de stille stedene og finn ut om du selv gir dine omgivelser. Skaff deg rede på aktuelle støygrenser som vi må rette oss etter i forhold til våre egne omgivelser. Still ransakende støyspørsmål til dine politikere. Ikke minst nå i et valgår.
