Årsmøtetid for sameier og borettslag. Tips til deg som skal fremme forslag om støy 
Årsmøtetid for sameier og borettslag. Tips til deg som skal fremme forslag om støy 
Oppdatert :04 mai 2025
Skjermbilde 2025-04-22 kl. 01.14.34

Årsmøtet i borettslag og sameie er det rette stedet for en rolig dialog om man bør få inn noen kjøreregler om støy i vedtektene. Det er mange gode tekniske grunner til å snakke om dette. 

Snakk om støy. Uansett hvor designlekker og tiltalende din nye bolig er, så er den bygget i henhold til Norsk Standard 8175 for lydforhold i boliger. Nær 99 prosent av alle boliger som bygges i Norge er bygget for å oppfylle lydklasse C i NS 8175. Direkte sagt er dette den dårligste lydstandard som er tillatt i bolig i Norge, og så og si alle boliger bygges med denne lydstandarden. Den estetiske bygningen, den flotte arkitektoniske rammen for din bolig vil få avslørt sin reelle lydstandard så snart du eller noen andre i bygningen lar lavfrekvent suggerende bass flomme fra subwoofere/basshøytalerne koblet til musikkanlegg eller gaminganlegg. 

     Alle i sameiet eller borettslaget vil være tjent med å få på plass noen kjøreregler for bruk av basshøyttalere i blokka eller lydkultur generelt. For å sikre freden og en felles forståelse av utfordringen. Les videre og få med deg noen tekniske  argumenter når et vedtektsforslag om støy skal fremmes. Enten du sitter i styrer eller er en nabo mer enn gjennomsnittet opptatt av støy. 

Les mer

     Kloke styrer og sameiere tar hensyn til de akustiske svakhetene ved bygningen ved å tilrettelegge noen støyregler for bygget til beste for et godt bomiljø for alle. 

Hva man bør være oppmerksom på når man bor i bolig med lydklasse C:    

  • Lydfrekvens måles i Hz og beregnes ut fra antall svingninger pr sekund.  
  • Boligen isolerer dårlig for lavfrekvent lyd fra omgivelsene. Lavfrekvent betyr ikke lav lyd, men lyd med lange lydbølger og dermed lavt antall svingninger pr sekund (bass). Lavfrekvent lyd regnes i området 20 Hz (20 svingninger pr sekund/ 17,5 m lang lydbølge) til 1000 Hz (1000 svingninger pr sekund/35 cm lang lydbølge). Lengden regnes fra bølgetopp til bølgetopp. 
  • Jo lavere frekvens, jo lenger lydbølge.
  • Jo lenger lydbølge, jo vanskeligere å isolere mot denne lyden inn til egen bolig. 
  • Beboere i sameiet/borettslaget må derfor samarbeide om et godt lydmiljø.
  • NS 8175 isolerer dårlig mot lavfrekvent støy.
  • I tillegg er lyd mellom 20 Hz og 100 Hz ikke eksisterende i byggkravene etter NS 8175. Selv om dette er godt hørbar lyd. (Det er forsøkt endret denne grensen i NS 8175/2019 slik at bare frekvenser mellom 20Hz og 50 Hz er utelukket fra kravene. I praksis er det få eller ingen boliger som er bygget etter dette) 
  • Norsk Standard anslår selv at 20 % av befolkningen vil oppleve at NS 8175 lydklasse C er dårlig. Bare 50 - 60 % vil mene at lydforholdene er gode. 
  • I tillegg finnes det lydsenstive som i praksis ikke er beskyttet i regelverket.
  • Natttarbeidere som må sove om dagen, trenger også vern.
  • Man bør unngå at beboerne har musikk/gamingvaner som understreker byggets lydsvakheter.
  • God, positiv dialog og klare vedtekter bidrar til dette. De fleste som spiller høyt er ikke oppmerksom på i hvilken grad lyden trenger inn i naboens bolig. Derfor dialog. 
  • Norsk Standard 8175 legger opp til gjennomsnittsstøy inne i boligen på 30 dBA og lydtopper på 32 dBAmax fra støykilder utenfor boligenheten.
  • Helsedirektoratet har laget en veileder med grenser for musikkstøy inn i bolig fra utendørs kilder, på 25 dBA eq (gjennomsnitt) og 27 dBAmax inne i boligen. Når det er mer enn 5 «konserter» i året. Dette er strenge grenser, som er tilrettelagt fordi det er viktig å sikre en beboer tilgang og rett til rolig lydmiljø i egen boenhet. Dette kan også være veiledende for et styre.  
  • Glem ikke lavfrekvent lyd. Musikkstøyveilederen har også en dBC maksgrense på 47 dBC max. 
  • Om noen beboere tross disse momentene har behov for å spille tung bass, kan man løse dette ved pålegg om å bruke øretelefoner som sender lyden direkte i øret uten at det kommer noe særlig utenfor i rommet. Men beboer må advares om risikoen for egen hørsel. 
  • Desibel A og desibel C er forskjellige veiefiltere for måling av støy. Desibel A undervurderer/vekter ikke lavfrekvent støy fullt ut i sine målinger. Skjemaet nedenfor viser forskjellige veiefiltere på den samme støyen i lavfrekventområdet 20 Hz - 1000 Hz. Den røde streken markerer menneskets høreterskel (gjennomsnitt). Området til høyre for streken er hva vi hører. Desibel A registrerer i det hvite feltet nederst til høyre. Desibel C tar med seg det grå feltet som også er virkelig, hørbar lyd som kan holde folk våkne om natten.        
Støymåling - dBA,dBC dekningsområde

Lykke til med årsmøtene og behandling av støyspørsmål!

Norsk forening mot støy

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan