To like biler, men den ene støyer dobbelt så mye som den andre pga. dekkene. Skal forbrukeren uten konsekvens få velge de mest støyende dekkene? Foto: Wikimedia Commons.
I Stortingets finanskomites høring om statsbudsjettet (og i en høringsuttalelse til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet (Grønn skattekommisjon) har Norsk forening mot støy foreslått at det innføres progressiv støyavgift på bildekk. Bildekkenes egenskaper er en hovedkomponent i veitrafikkstøy og dominerer på en avgjørende måte støybildet når veitrafikken går raskere enn 40 km/t. Derfor bør avgiftstiltak i større grad styre publikums valg av bildekk, siden dette har en så avgjørende innflytelse på Norges største fourensingsproblem - veitrafkkstøy, som helsemessig berører flest mennesker.
Støy fra ulike støykilder er skadelig ogplagsomt, ikke minst fra veitrafikk, som er kilde for 88,4 % av all utendørsstøy i Norge. Mens den er kilde til 19,1% av norske CO2 - utslipp. (SSB 2015). Hvor farlig er støy?
Personlige lidelser, helsekonsekvenser og dermed samfunnskostnader av støy er omfattende. Det engelske miljødepartementet sammenlignet samfunnskostnadene av støy med andre store forurensingsproblem (Noise pollution - economic analysis, 9.4.2013). Kostnadsfaktorene var effekt på helse, livskvalitet, produktivitet og naturmiljø, og man kom til følgende nasjonale tall for årlige samfunnskostnader: støy: 7-10 milliarder pund, trafikkulykker 9 milliarder pund, og klimaendringer 1-4 milliarder pund. (!) https://www.gov.uk/guidance/noise-pollution-economic-analysis
Overfører man den engelske beregningen til Norge, vil den årlige støyregningen bare for Oslo langt overstige 10 milliarder kroner. (!)
Ledende skandinaviske eksperter bekrefter at den årlige regningen for trafikkstøy i form av for tidlig død eller helseskade er like stor eller større enn for trafikkkulykker.
http://vegnett.no/2016/04/dobbelt-sa-mange-dor-av-stoy-som-av-trafikkulykker/
Forurenser må betale
NOU ́en var en god utredning, med en god og helhetlig redegjørelse for sammenhenger i statens bruk av prisvirkemidler på miljøområdet. Velegnet som grunnlag for å fastsette en mer miljørettet avgiftspolitikk. Det er viktig at støyforurenseren nå må betale.
Det var også viktig at støy ble drøftet - fordi miljøutfordringen støy de senere år har vært noe
usynliggjort i offentlige styringsdokumenter, fortrengt av andre viktige miljøhensyn.
Nullutslipp? Alle kjøretøy slipper ut støy
Støy er forurensning etter forurensingsloven. Den desiderte hovedstøykilde er alle typer kjøretøy som kjører på veiene våre, inklusiv elbiler. Over 1,2 millioner mennesker er utsatt for vegtrafikkstøy over helsemessige anbefalte grenser fra Verdens helseorganisasjon. Av den grunn er vi reserverte til det misvisende utrykket nullutslippsbiler. Det kan lede til en politisk misoppfatning at støyproblemer er løst ved elektrifisering av biltrafikken. Det vil være en lindring, men er ingen fullgod løsning.
Massive konsekvenser av støy
Nest etter luftforurensing er støy den miljøforurensning som har størst negativ helseeffekt for flest mennesker. Støy bidrar også til generell reduksjon av livskvalitet i henhold til folkehelseloven.
Søvnforstyrrelser alene som følge av veitrafikkstøy er beregnet å føre til 10 000 tapte friske leveår i Norge. Velferdstapet for dette er beregnet til 6 milliarder kroner/år. Overføring av internasjonale anslag til norske forhold viser at konsekvenser av støy koster samfunnet 14 milliarder kroner/år.
Undersøkelser viser at et levd liv i et boligområde i gul støysone (55dBA i døgngjennomsnitt) gir forkortet livslengde. Ca 70 prosent av Oslos befolkning bor i gul sone eller rød sone.
Gjennomsnittlig lydnivå på 55dBA er en terskelverdi i internasjonale reguleringer såvel som helseundersøkelser med tanke på støy. I 2011 kom WHO ́s rapport "Burden of disease from environmental noise». Den anslo at hvert 50. fatale hjerteattakk i Vest-Europa kan tilskrives støy, hovedsakelig fra veitrafikk. Forskere ved Chalmers i Gøteborg, beregnet med dette utgangspunktet at betydelig flere hvert år dør en for tidlig død pga. veitrafikkstøy enn dem som dør i trafikkulykker på de svenske veiene.
Forskningsrapportene som dokumenterer helseskader av støy har blitt overveldende mange.
Hjerte- og karsykdommer, kognitive svekkelser for barn og unge, sementering av sosiale skiller, søvnforstyrrelser, tinnitus, diabetes, fedme, depresjoner etc. VTI har levert en rapport som viser at trafikkstøy også representerer økt trafkksikkerhetsrisiko. Støy under kjøring, særlig lavfrekvent støy, påvirker sikkerheten.
Støy øker også risiko for kreft. I 2015 publiserte det danske kreftinstituttet forskning som til nå har kunnet dokumenterte to typer kreft der risikoen for å bli rammet øker ved eksponering for støy. Svenske forskere som arbeider i ett av WHO ́s team for oppdatering av 2011-rapporten, bebuder at det vil komme en tilleggsrapport som påpeker sammenhengen mellom støy og flere nye diagnoser. I tillegg vil det bli påvist at de sikkerhetsgrenser for støynivå man i dag har, i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig til å demme opp for risikoen for å pådra seg støyindusert sykdom.
Fortetting øker antall støyeksponerte
Det er vår og transportetatenes (ref. NTP-forslag) sikre antakelse at fortettingsstrategiene i kommunenes fremtidsplaner vil medføre at enda flere vil bli støyplaget, fordi flere mennesker hopes opp nær støykildene, og blir dessuten støykilder for hverandre. Dette aktualiserer ytterligere styringsgrep for å demme opp for støy.
Les mer om den engelske støykostnadsrapporten : https://www.gov.uk/guidance/noise-pollution-economic-analysis
