Det blir feil når politikerne bare fokuserer på klima når skattepolitikken skal rettes inn mot grønt skatteskift, sa Støyforeningen i høringsmøte på Stortinget med Finanskomiteen fredag 14. oktober. Støyforeningen ønsker at avgiftspolitikken også rettes inn mot å begrense støyforurensing fra veitrafikk, som er kilde for 88,4 % av all utendørsstøy i Norge. Mens den er kilde til 19,1% av norske CO2 -utslipp. (SSB 2015).
Grønt skatteskifte må være balansert og ta vare på insentivmuligheter for å redusere skadelig forurensing. Forslaget til statsbudsjett har ikke denne balansen. Blant annet er mulighetene til å redusere støy helt neglisjert, sier Støyforeningen. (Ill: wikimedia commons.)
Kan man sammenlikne forurensingsproblemer?
Personlige lidelser, helsekonsekvenser og dermed samfunnskostnader av støy er omfattende. Det engelske miljødepartementet sammenlignet samfunnskostnadene av støy med andre store forurensingsproblem (Noise pollution - economic analysis, 9.4.2013). Kostnadsfaktorene var effekt på helse, livskvalitet, produktivitet og naturmiljø, og man kom til følgende nasjonale tall for årlige samfunnskostnader: støy: 7-10 milliarder pund, trafikkulykker 9 milliarder pund, og klimaendringer 1-4 milliarder pund. (!)
Overfører man den engelske beregningen til Norge, vil den årlige støyregningen bare for Oslo langt overstige 10 milliarder kroner.
Ledende skandinaviske eksperter bekrefter at den årlige regningen for trafikkstøy i form av for tidlig død eller helseskade er like stor eller større enn for trafikkkulykker.
Tunnelsynet som forslaget til statsbudsjett representerer, kan være en skadelig neglisjering av mulighetene til å redusere støy - og luftplager for den norske befolkning.
Grønn skattekommisjons NOU 2015:15 Sett pris på miljøet har vært sentral premissleverandør til spørsmålet om grønt skatteskifte. Utredningen var bredt anlagt og behandlet avgiftspolitikkens muligheter tilknyttet en rekke forurensingsproblemer, blant annet støyforurensing der Norge har uoppfylte mål fastsatt av Stortinget - reduksjon av støyplagen med 10 % i 2020 i forhold til 1999. Spesielt på grunn av veitrafikken sakker vi akterut med hensyn til dette målet, selv om det ble nedjustert fra opprinnelig vedtak om 20 % reduksjon til 10 % reduksjon.
Forurenser må betale
NOU´en var en god utredning, med en god og helhetlig redegjørelse for sammenhenger i statens bruk av prisvirkemidler på miljøområdet. Velegnet som grunnlag for å fastsette en mer miljørettet avgiftspolitikk. Det er viktig at støyforurenseren nå må betale.
Det var også viktig at støy ble drøftet - fordi miljøutfordringen støy de senere år har vært noe usynliggjort i offentlige styringsdokumenter, fortrengt av andre viktige miljøhensyn.
Nullutslipp? Alle kjøretøy slipper ut støy
Støy er forurensning etter forurensingsloven. Den desiderte hovedstøykilde er alle typer kjøretøy som kjører på veiene våre, inklusiv elbiler. Over 1,2 millioner mennesker er utsatt for vegtrafikkstøy over helsemessige anbefalte grenser fra Verdens helseorganisasjon. Av den grunn er vi reserverte til det misvisende utrykket nullutslippsbiler. Det kan lede til en politisk misoppfatning at støyproblemer er løst ved elektrifisering av biltrafikken. Det vil være en lindring, men er ingen fullgod løsning.
Også ansvar for den norske befolkning
Politikerne har og tar ansvar for Paris-avtalen om klimautslipp. Selv om omfanget av satsing på «det grønne skiftet» blir diskutert. Men politikerne har også ansvar for den norske befolkning. Luftforurensing og støyforurensing er de to største miljøplagene i Norge. Støy- og luftforurensing fører med seg stor helserisiko, redusert livskvalitet, sykdom og for tidlig død.
Les
