Grunnlovsforslag 42 (2015 2016): Det er fremmet forslag om ny § 111, andre ledd (om støy)
Ny § 111, andre ledd:
"Enhver har rett til å bo og daglig ferdes i et miljø uten helseskadelig støy. Kongen skal fastsette tiltaksgrenser for utendørs og innendørs støy og se til at grensene ikke overskrides." (Bokmål.)
" Alle har rett til å bu og dagleg ferdast i eit miljø utan helseskadeleg støy. Kongen skal fastsetje tiltaksgrenser for utandørs og innandørs støy og sjå til at grensene ikkje blir overskridne." (Nynorsk)
Forslaget er fremmet av Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe.
Styret i Norsk forening mot støy er kjent med forslaget og støtter det som en viktig forankring av individets rett til å bli vernet mot helseskadelig støy. Les mer.
Senterpartirepresentantene Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe
30. september leverte stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe inn et grunnlovsforslag til stortingspresident Olemic Thommesen. Forslaget tar sikte på å forankre et sterkere støyvern for individet gjennom et nytt andre ledd til grunnlovens paragraf 111. I stortingspresidentens oppstilling er forslaget betegnet som Grunnlovsforslag 42 (2015-2016). I følge stortingpresidentens referat, blir forslaget tidligst behandlet i første storting etter neste stortingsvalg.
Du kan laste ned hele grunnlovsforslaget med bakgrunn og begrunnelse.
Forslagsstillerne viser til at støy er et betydelig økende problem i byer og tettsteder, til tross for målsettingen om det motsatte. Dokumentasjonen om helserisikoen er stadig økende og mer tungtveiende.
Forslagsstillerne mener at alvoret i støyforurensningen fordrer juridisk bindende grenser for hva som kan tolereres. Støy har i årenes løp vært søkt redusert og i visse situasjoner også helt fjernet. Allerede lenge før vi fikk den alminnelige straffelov av 1902 § 350 var det etablert regler om straffesanksjonert forbud mot at noen «ved ... støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden ... c) omgivelsenes nattero ...». Bestemmelsen var den gang ikke en ny og fremmed fugl i norsk rettslig virkelig- het, men et kasuistisk utslag av et generelt prinsipp om folks rett til rolige og fredelige omgivelser, jf. den gamle ordning i Norge om at «den Pligt, det [Politiet] har til at vaage over den offentlige Ro og forhindre Rolighedsforstyrrelse» (Rt. 1897 side 727, se side 728)
Forskrifter ikke tilstrekkelig
Forslagsstillerne drøfter erfaringer og mangler med de regelverk og tiltak som samfunnet i dag benytter for å begrense støy, og kommer til at erfaringene som er høstet fra utviklingen siden 1999, der støyplagene spesielt fra vei har vært stadig økende, gjør at juridisk forankring i forskrifter ikke er tilstrekkelig. De tiltaksgrenser som til nå har vært praktisert har ikke vært tilstrekkelige til å redusere støyforurensning, eller til å redusere veksten i antall støyplagete. Den utøvende makt kan ikke være enerådende mht. om og hvorvidt tiltak skal iverksettes, slik det er når kravene utelukkende nedfelles i forskrifter, slik det er i dag. Vi må ta støyen – som særlig rammer de store byene og tettstedene – på største alvor. Det gjør vi ved å grunnlovsfeste tiltakplikt og -grenser ut fra helsemessige hensyn, skriver forslagsstillerne.
Behov for et sterkere støyvern
Styret i Norsk forening mot støy har gjort seg kjent med grunnlovsforslaget. Styret deler bekymringen for den stadig økende støyplagen. Norsk forening mot støy mottar 11-1200 henvendelser fra støyplagete norske borgere hvert år, og kan bekrefte behovet for et sterkere juridisk støyvern. Styret anser at grunnlovsforslaget om en ny § 111, 2. ledd kan være en hensiktsmessig forankring av denne rettigheten.
