Thomas Lagö. Foto: Karin Selldén/Sveriges Radio. Nedenfor: Musikk på barer, diskoteker o.l. inneholder gjerne mye gjennomtrengende bass (lavfrekvent lyd), som er uhyre vanskelig å dempe. Lave frekvenser til venstre. De to søylene på ytterste venstre fløy er infralyd. Ill.: Norsk forening mot støy.
Støy måles som regel med dBA-skalaen, som tilnærmet gjenspeiler det vi hører. Thomas Lagö mener at det er feil fordi det undervurderer lavfrekvent støy, som kan være skadelig fordi den er vanskelig å dempe og derfor mer gjennomtrengende. Han mener dBA-skalaen egner seg bra til å måle støy i f.eks. et kontorlandskap, men ikke nødvendigvis støy fra vindturbiner eller industri. Støy bør derfor måles med dBZ-skalaen. Den vektlegger likt alle frekvenser fra 10 til 20 000, dvs. det hørbare området for mennesker med normal hørsel og også litt ned i infralydspekteret. I dBC-skalaen vektlegges alle hørbare frekvenser tilnærmet likt, men de aller høyeste og de aller laveste tillegges noe mindre vekt.